Bare sedvanlig tåkelegging fra Ihler

Det fremstår for oss at Ihler som vanlig forsøker å tåkelegge med sine kommentarer publisert i Avisa Valdres 24. oktober. Nå er det ikke giveren han forsøker å villede, men leserne av avisa Valdres.

Artikkelen er et tilsvar til styreleder i Bistandshuset AS Anders Ihlers kommentarer i Avisa Valdres 24. oktober til programmet Svindeljegerne. Kommentarene kan du lese her (betalingsmur). Episoden av Svindeljegerne kan du se når som helst på Viafree.no

Per Kristian Haugen, Kontroll- og administrasjonsansvarlig, Innsamlingskontrollen

Vi vil spesifikt imøtekomme to punkter:

1. Ihler sammenligner den delen av Bistandshuset AS sin drift, som ble belyst i programmet Svindeljegerne, med SSB’s kategori “Egengenererte inntekter”.
Dette er grovt misvisende, da alle de aktivitetene som ble belyst handlet om å tigge gaver og donasjoner. Dette er aktiviteter som kun kan begrunnes med et ønske om å støtte et formål/organisasjon, ikke å kjøpe et produkt/tjeneste.

Implisitt forsøker også Ihler å normalisere det kostnadsnivå Bistandshuset AS ligger på i forhold til resten av innsamlingsbransjen. Dette er også helt uriktig.

2. Ihler mener Innsamlingskontrollen forsøker å villede publikum med vår henvisning til aktivitetsregnskap. Dette faller på sin egen urimelighet, da dette er den eneste regnskapsstandarden som tar for seg innsamling som egen inntekt.

Vi vil understreke at det er ingen som har hevdet at Bistandshuset AS driver ulovlig. Hvorvidt det er etisk eller effektivt er en helt annen sak.

Ineffektiv og uetisk
Innsamlingskontrollen vet det koster penger å skape inntekter for ideelle organisasjoner. På generelt grunnlag så legger vi oss ikke opp i hvordan pengene blir skaffet til veie, så lenge dette skjer effektivt og er i tråd med de Etiske Retningslinjene for Innsamling i Norge. Å ha lønnede ansatte som driver med innsamling er helt standard i større organisasjoner.

Men: Seriøse aktører driver ikke på samme måte som Bistandshuset. De seriøse opparbeider seg en base med faste givere for å holde kostnader nede og for å få forutsigbarhet. De mobiliserer frivillige for å samle inn penger, f.eks. bøssebærere, og inngår ulike former for samarbeid med aktører i samfunnet både lokalt og nasjonalt.

Gjennomsnittlig innsamlingsprosent for godkjente organisasjoner var for regnskapsåret 2016 79,1%. Det vil si at om du gav penger til en av Innsamlingskontrollens godkjente organisasjoner, så gikk gjennomsnittlig 79 kroner av hver 100-lapp til å faktisk oppfylle formålet. Våre krav er med andre ord ikke uoppnåelig, og standard “overskudd”, som Ihler kaller det, er langt over 25%.

Å kontakte de samme giverne om og om igjen og be om enkeltbeløp, for så å forsyne seg av 75% av pengene, er klart i strid med givers forutsetning for å gi. Dette så vi i klare ordelag gjennom giveren Peter Schönens reaksjon i Svindeljegerne: ”Ingen hadde akseptert dette! Ingen!” Ved ikke å opplyse om faktiske forhold i telefonsamtaler, så er man klart på kant med vanlig høflighet og etiske retningslinjer.

Tull med regnskap
Ihler drar frem “ulik regnskapsstandard” som om det kan bortforklare ineffektiviteten i Bistandshusets forretningsmodell. For det første: Den regnskapsstandard som Innsamlingskontrollen benytter ved analyse av ideelle organisasjoner er produsert av Norsk Regnskapsstiftelse. Det er den eneste regnskapsstandarden som tar for seg innsamling som en egen inntektskilde. Norsk Regnskapsstiftelse står bak alle norske regnskapsstandarder.

Resultatregnskap gir ikke svarene
Det er to store forskjeller på resultatregnskap og aktivitetsregnskap.

Det første er hvem regnskapet skal informere. Et resultatregnskap er nyttig om man ønsker å gå med overskudd. Det gir informasjon om kredittverdighet, avanse og andre faktorer som er tilnærmet uinteressante for ideelle organisasjoner. Disse har ikke som formål å skaffe overskudd til eiere. Her skal man i størst mulig grad oppnå et formål. Aktivitetsregnskapet gir informasjon om HVA en ansatt har jobbet med, ikke bare at en ansatt får lønn.

Det andre er hvordan regnskapet behandler innsamlede midler. Ved bruk av aktivitetsregnskap må man dele opp hvor pengene kommer fra (Innsamlede midler, salg, lotterier o.l.), og hvor de blir brukt. Samtidig må innsamlede midler rapporteres brutto. Man må vise TOTALE inntekter (før Bistandshuset AS tar sine 75%), og hvor mye penger man har brukt på innsamlingen (Bistandshusets 75%).

Det er uten tvil interessant hvorvidt en ansatt har jobbet på f.eks en redningsskøyte eller sittet på et callsenter for et aksjeselskap og samlet inn penger. Den ene ivaretar formålet giveren ønsker å støtte, mens den andre i hovedsak skaffer inntekter til seg selv og sin arbeidsgiver. Giverne ønsker å vite hvor stor del av deres penger som går til formålet - enten det er sjøfolk på redningskøyter, leger i Syria eller hjelpepakker til sultrammede barn.

Hadde man brukt resultatregnskap ville man kun sett Ihlers “overskudd” og aldri fått anledning til å se hvem som satt igjen med resten av pengene, eller hvor stor andel av den opprinnelige gaven dette utgjorde.